Om oss
KAJA
Hei, jeg er Kaja og jeg er så glad og takknemlig for at du er her med oss.
I dag lever jeg et vakkert liv, hvor jeg følger drømmene mine og det som føles godt og sant til hjerte og kropp. Jeg følger naturen av hvem jeg kom hit for å være, og veileder andre kvinner til å gjøre det samme. Jeg tror at vi alle er her for å skinne, gjennom å leve ut vårt autentiske uttrykk.
I mange år var det motsatte min sannhet. Livet var et resultat av forventninger av andre, skapt av meg selv. På utsiden så alt ut til å være «perfekt» og slik jeg var fortalt at livet skulle være. Sannheten var at det ikke føltes sant i mitt hjerte.
Det jeg trodde var svaret på suksess og lykke var oppnådd – stabil jobb, god lønn, samboer, leilighet osv. Hverdagen var full av gjøremål og distraksjoner, i et forsøk på å kontrollere livet og å slippe å møte min indre sannhet. Det viste seg: jo mer jeg prøvde å kontrollere livet, jo lenger bort fra meg selv kom jeg. På konstant søk etter noe på utsiden av meg selv. Selv om livet på utsiden så bra ut, følte jeg med tom på innsiden. Denne måten å leve på føltes ikke tro mot kroppen min, og jeg måtte gjøre en forandring.
Det startet med Yoga, som førte til 3 ulike Yoga utdannelser. Etterfulgt av å si opp min daværende 8-4 jobb. Jeg var fri for første gang på lenge. En følelse som er vanskelig å beskrive. Jeg startet min egen bedrift og gravde dypt – i et forsøk på å finne meg selv. Jeg leste en rekke bøker og kunne alt som skulle til for å elske meg selv. Ironien var at jeg fortsatt ikke kunne føle det. Sannheten var at jeg var mer forvirret enn noen gang. Følelsen av å vite hva som skal til, uten å mestre det. Som en Generator, var det rett og slett dypt frustrerende. Jeg var fremdeles dypt kondisjonert og levde i et meget begrenset tankesett.
Det viste seg at lykken ikke var å finne noe annet sted enn i meg selv, ved å uttrykke MITT autentiske uttrykk. Det er kun ÈN av deg og det er din superkraft.
Human Design minnet meg på det jeg allerede visste dypt på innsiden. Det snakket rett til min sjel og har vært mitt viktigste verktøy på min reise. Gjennom avlæring av dyp programmering og begrensende tanker, startet jeg sakte, men sikkert å huske min egen kraft. Jeg startet å gå ut av det komfortable og lente meg inn i det uvitende og ukomfortable. Jeg ga slipp på alt jeg tidligere hadde prøvd å kontrollere og stolte på at noe bedre ventet på den andre siden, uavhengig av utfallet. Jeg begynte å skrive en ny historie. Denne gang en historie som var på linje med hvem jeg virkelig er. Min sanne natur. Jeg ble kjent med meg selv på nytt og begynte å bli min egen beste venn. Jeg lente meg inn i det totale universet inni meg, som gjenspeilet seg i den ytre verden. Jeg tror at lykke er et valg og det er et valg man kommer tilbake til hver dag.
I dag veileder jeg andre kvinner til å gjøre det samme. Når vi lever i vår sanne natur av hvem vi er her for å være, er alt mulig.
Torbjørn
Jeg er født og oppvokst i Stavanger. Som barn elsket jeg å se opp til universet, bygge verdener i tankene mine og å sette prosesser inn i systemer. Å se det større bildet og veilede folk har alltid følt naturlig for meg siden jeg var liten. Etter videregående reiste jeg med en venn rundt i verden i 4 måneder, og jeg elsket friheten og det spontane med å reise. Jeg husker da jeg kom tilbake til Norge, på den tiden 20 år gammel, at jeg fikk en følelse av forvirring. Jeg hadde akkurat opplevd hvor fantastisk livet kunne være, og da jeg kom hjem så jeg folk som stresset rundt og akkurat som livet hadde stått stille siden jeg dro. Så jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at jeg ville reise mer. Men som en ung gutt gjør man ofte det som er forventet av deg, så istedenfor å reise mer og skape noe eget gikk jeg inn i utdanningsløpet hvor jeg tok mastergrad i finans.
Jeg likte studietiden min. Jeg kunne styre min egen hverdag slik jeg ville og møtte mange fine mennesker. Etter bachelorgraden min fikk jeg en deltidsjobb i et stort firma. Jeg husker jeg var veldig stolt, da jeg trodde dette var den perfekte begynnelsen for resten av livet mitt. Og etter mastergraden flyttet jeg til Oslo, og begynte å jobbe fulltid i samme firma. Nå starter livet tenkte jeg. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å stille meg selv spørsmål som; er dette hvordan livet er - å jobbe 5 dager, 2 dager fri hvor man drikker og glemmer livet og ansvaret som følger, og så 5 ukers ferie. Likevel var jeg fast bestemt på å jobbe hardt som en ordentlig nordmann. Etter hvert som årene gikk mistet jeg mer og mer (ikke synlig for andre, var for stolt til det) livskraften og livsgleden. Selv om jeg trivdes med kollegaer og rollen jeg hadde, følte jeg at noe manglet. Det ble komfortabelt og ensformig, og jeg husker jeg sa til meg at det er mer til livet enn å gjøre noe av det tilsvarende samme i løpet av en 40 års arbeidskarriere.
Plutselig gikk faren min bort og jeg kom inn i en sjokktilstand. For første gang kunne jeg virkelig føle og se hvor skjørt livet er. Det var en periode i mitt liv som var utfordrende, krevende og perioder med depresjon. Likevel følte jeg det var unaturlig å bli værende i en offerrolle. Min fars bortgang har gjort meg sterk, mer ydmyk, takknemlig til livet, hvor jeg har lært at alt er opp til oss selv. Så jeg bestemte meg for å gå fra min stabile jobb, som var et stort skritt, og begynne å stole på meg selv og mine styrker. Nå har jeg ett formål, å støtte og veilede andre til å oppfylle deres unikhet og potensial. Noe jeg alltid har vært lidenskapelig opptatt av og dyktig på.
